NTNUs pendleravtaler: Et symptom på dypere problemer?
Er NTNUs håndtering av pendleravtaler bare et enkeltstående feiltrinn, eller er det et tegn på en dypere kultur av å ignorere regler når det passer? Dette er spørsmålet som står sentralt etter at Khrono har avslørt at universitetet fortsatt ikke har rydde opp i lovstridige avtaler, til tross for gjentatte påpekninger.
En sak som ikke vil dø
Personlig synes jeg det er svært interessant hvordan denne saken har nektet å forsvinne fra dagsorden. Det er nå nesten to år siden Khrono første gang la fingeren på såret, og likevel ser det ut til at NTNU fortsatt ikke har tatt fullt ansvar. Hva sier dette om universitetets holdning til regelverk og ansvar?
En ting som umiddelbart slår meg, er den tydelige kontrasten mellom NTNUs reaksjon og hvordan andre institusjoner, som Universitetet i Agder og Høgskolen i Volda, har håndtert lignende situasjoner. De tok tak i problemet øyeblikkelig etter å ha blitt gjort oppmerksomme på det. Hvorfor har NTNU valgt en så passiv tilnærming?
Arroganse eller dårlig forståelse?
Thomas Ferstad fra Norsk Tjenestemannslag (NTL) snakker om «arroganse» og en manglende respekt for regelverket. Jeg er helt enig i at det virker som om NTNU har en tendens til å se bort fra regler når det passer dem. Dette er ikke første gang universitetet har fått «voksenkjeft» fra departementet, og det er bekymrende.
Men er det virkelig bare arroganse? Kanskje det også er et problem med kompetanse eller prioriteringer? Kanskje personalsjefen og andre ledere ikke har full forståelse for kompleksiteten i statlige regelverk? Eller kanskje de har så mye på tallerkenen at de prioriterer andre ting høyere?
De dypere implikasjonene
Denne saken er ikke bare om noen få pendleravtaler. Den berører noe grunnleggende om tilliten til NTNU som arbeidsgiver. Når ansatte og fagforeninger føler at universitetet ikke tar regelverk alvorlig, svekkes tilliten.
Hva betyr dette for arbeidsmiljøet og for evnen til å tiltrække og beholde kompetente ansatte? Hvis NTNU ønsker å være et attraktivt arbeidssted, må de vise at de tar ansvar og følger reglene.
Hva skjer videre?
NTNU har nå fått en tydelig beskjed fra Kunnskapsdepartementet. Spørsmålet er om de vil ta denne beskjeden alvorlig og gjøre de nødvendige endringene.
Personlig håper jeg at styret tar ansvar og sørger for at alle lovstridige avtaler blir rydde opp i. Men jeg er også nysgjerrig på om denne saken vil føre til en dypere refleksjon over NTNUs organisasjonskultur og hvordan de håndterer regelverk i fremtiden.
Er dette et vendepunkt for NTNU, eller bare en midlertidig storm i et glass vann? Bare tid vil vise. Men en ting er sikkert: denne saken har satt fokus på noen viktige spørsmål om ansvar, tillit og ledelse ved et av Norges største universitet.
